Opera oppstod etter at kunstnere i renessansen ville gjenskape antikk kultur, og da særlig den greske. I de gamle greske dramaene, blant andre fra Euripides, Aiskhylos og Sofokles, var musikken og koret et veldig viktig element. Derfor var de første operaene forsøk på å gjenskape det antikke på en måte som var moderne under renessansen.
I starten var operaen noe som var forbeholdt aristokratiet, men etter hvert kom det offentlige operaer. Først i 1637 så Teatro San Cassiano dagens lys i Venezia, og operaen skulle bli populær i brede lag. Den opprinnelige operasjangeren kom fra Venezia, og ble kalt opera seria eller seriøs opera. Denne var enerådende i lang tid, før opera buffa (morsom opera) gjorde sitt inntog. Nå ble operaen enklere og mindre «stiv».
Operaen var først og fremst i italiensk fenomen, men den
skulle fort spre seg utover de italienske landegrenser, og særlig i Frankrike og Tyskland fikk den fotfeste. Ved romantikkens inntog ble det melodiøse for alvor vektlagt innen opera, og under denne epoken bli nasjonaloperaer et nytt fenomen i mange land.
Gjennom middelalderen og fram til i alle fall det 20. århundre har det gjerne vært slik at trender og epoker kom til Norden senere enn til andre steder, og særlig innen tankeretninger og kunstformer. Operaen er intet unntak, og ifølge tradisjonen var det først i 1749, da Frederik V besøkte Christiania, at opera ble ført opp i Norge for første gang. På 1800-tallet ble det skrevet mange syngespill her til lands, men det fantes ingen fast scene for framførelser.
Operaelskere kan glede seg over at situasjonen er en ganske annen i dag, noe de som har besøkt Kirsten Flagstads plass 1 på Bjørvika kan skrive under på.
