Absurd teater er en retning innen drama som oppstod i Frankrike etter andre verdenskrig, og kjennetegnes av at dramaet er fraværende. Det vil si at det mangler dramatisk utvikling, konfliktene i handlingene blir ikke løst. I det absurde teateret fremstilles menneskene som forvirrede, irrasjonelle og hjelpeløse, hvilket også gjenspeiler seg i de absurde handlingene deres.
Teknisk sett er absurdteater en litterær sjanger og ikke en teaterform, og når stykker settes opp på teater gis det fritt spillerom for hvordan de kan tolkes. Innen oppsetting av absurde teaterstykker finner vi alt fra grotesk komedie til stillferdig innoverskuing. Det absurde teateret har hentet mye inspirasjon fra absurdismen som filosofisk retning, som fastslår at det å finne meningen med livet er en nytteløs oppgave.
I følge absurdistene er livet i seg selv meningsløst, og dette kommer til uttrykk i det absurde teateret også.
Mens vi venter på Godot
Mens vi venter på Godot av Samuel Beckett er et av stykkene som har vært med på definere det absurde teateret. I dette stykket venter to karer ved navn Estragon og Vladimir på
en mann ved navn Godot, som aldri kommer. Her er det ingen intriger eller vanlig dramaturgisk oppbygging, og karakterenes handlinger lider av en solid mangel på logikk.
Grunnen til at Mens vi venter på Godot regnes som så viktig for det absurde teater, er den løse handlingen og det at temaet aldri avsløres. Når du har lest/sett ferdig stykket sitter du fremdeles igjen med spørsmål, og du forstår kanskje enda ikke helt hva som har foregått. Som i poesien åpner det seg derfor store rom for tolkning, og det absurde teateret tolkes gjerne allegorisk og symbolsk.
Stykket ble i 1987 satt opp for 1400 innsatte i et fengsel i California, og flere av fangene kunne kommentere at de kjente seg igjen i karakterene og stykket.
Absurdisme
Innen teateret har nok absurdismen hatt sin storhetstid, men blant andre vår egen Jon Fosse har mye absurd teater i sine stykker. I moderne stykker får vi ofte en del innslag av det absurde, selv om det ikke er et hovedtrekk ved stykkene som for tiden blir skrevet. Elementer som satire, morbid humor og en nihilistisk tilnærming til verden har sitt utspring i det absurde teater, og forsvinner neppe fra teateret med det første.
