Peer Gynt er først og fremst et dramatisk dikt, men ble også i sin tid gjort til skuespill. Som de fleste nordmenn vet var det Henrik Ibsen som stod b

Peer Gynt er først og fremst et dramatisk dikt, men ble også i sin tid gjort til skuespill. Som de fleste nordmenn vet var det Henrik Ibsen som stod bak det litterære verket, og musikken til teaterstykket ble komponert av Edvard Grieg. Peer Gynt er uten tvil det mest berømte norske teaterstykke noensinne, og skildrer en mann – en storløgner ved navn Peer, som i begynnelsen av fortellingen er en gardmannssønn på 20 år.

Som karakter har Peer Gynt blitt et bilde på oss nordmenn og hvordan vi ser på oss selv, hvor det kommer fram at vi er et folk som lider av sneversyn og har en trang til å dra på ferder utover. Ibsen ønsker å belyse en mentalitet han mente at fantes hos mange nordmenn. Peers selvgodhet og arroganse kommer fram, men Ibsen trekker også fram mer positive sider ved den vanlige norske væremåten. Der Peer er en halvhjertet og rastløs type, representerer Solveig en litt mer trofast side ved den norske folkesjela, og hun er ren av hjertet fordi hun venter på Peers tilbakekomst.

Peer Gynt ble for første gang satt opp på teater i 1876. Hovedrollen ble spilt av Henrik Klausen, og urpremieren foregikk på Christiania Theater. Det mange ikke vet er at karakteren Peer Gynt angivelig er inspirert av virkelig person ved navn Peer Gynt, som skal ha holdt til i Gudbrandsdalen. Det er lite som vites om denne mannen, og det er heller ikke bekreftet om han i det hele tatt eksisterte, men det sies at han var en dyktig fisker og skytter i Gudbrandsdalen.

Karakteren Peer Gynt

Ibsen er nådeløs i sin beskrivelse av Peer. Han er en notorisk løgner, og tar æren for andres bragder. Han har en overfladisk sjarm, og takket være evnen hans til å lyve sjarmerer han jentene, og imponerer guttene. På et tidspunkt dukker han uanmeldt opp i et bryllup, hvor han stjeler bruden og stikker av gårde til fjells.

Peer er også smart og fantasifull, og han bruker kløktigheten på å fortelle røverhistorier for å forføre og underholde. Dessverre unnlater han å dyrke klokskap og selvinnsikt. Egentlig består Pers personlighet av trekk mange av oss har, bare i varierende grad. Egoet hans er stort, men det gjør ham ikke mindre menneskelig. Kanskje er han ikke et eksempel til etterfølgelse for de som ønsker å være hederlige mennesker, men det er overraskende lett å sympatisere med ham.