Vi har i det hele tatt en lang tradisjon for teater her til lands, og også verdenskjente skuespillforfattere. Henrik Ibsen og hans verker er godt kjent og høyt respektert blant teaterinteresserte i alle verdens hjørner, og stykker som Et dukkehjem og Gjengangere blir satt opp hyppig den dag i dag.
Gjennom tidene
Teaterkunsten kom kanskje noe sent i gang i Norge, i alle fall sammenlignet med andre steder, men vi har i det minste hatt kirkespill og liturgiske opptog fra middelalderen av, og dette kan ses på som forløpere til teateret her til lands. I Bergen var Absalon Beyer kjent for å la elevene sine spille antikke komedier på midten av 1500-tallet. Adams fall ble Norges første teaterfremvisning, og ble satt opp i 1562.
Senere, på Ludvig Holbergs tid, ble hans verker fremført. Dette var dog før opplysningstiden, og det ble gjerne sett på som usømmelig å drive med teater. Da opplysningstiden etter hvert gjorde sitt inntog ble scenekunsten igjen verdsatt, og det ble vanlig med amatørteater. Profesjonelle teatre fikk vi ikke før i 1827, da Christiania Offentlige Theater ble opprettet. Selv om det var en norsk institusjon, var dansk det foretrukne språket som ble snakket på scenen.
Tre nasjonale institusjoner
I 1850 åpnet Det Norske Theater i Bergen, mye takket være Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Denne heter i dag Den Nationale Scene, og er en av de tre nasjonale teaterinstitusjonene vi har i N
orge, sammen med Nationaltheatret og Den norske teatret. Sistnevnte hadde en målsetting om å fremføre drama på nynorsk. Stykker satt opp av Det Norske Theater bar ofte preg av forfinet bergensmål.
Fra 1900-tallet og utover skulle teateret bli mer og mer tilgjengelig for allmennheten, og ikke bare de velstående. Innen den norske teatersfæren har våre egne vært sentrale, og samfunnsdramaer skrevet av Bjørnson og Ibsen har vært publikumsfavoritter gjennom tidene. I dag setter vi pris på både gammelt og nytt, norsk og internasjonalt samt nytenkende dramaturgityper.
Privat teatervirksomhet
På begynnelsen av 1900-tallet ba teaterinstitusjonene om støtte fra det offentlige, og det skulle de etter hvert få også. Likevel har det eksistert private teatre både før og etter staten ble involvert. Private teatre i Norge har tradisjonelt sett dreid seg om revyforestillinger, som ofte ble holdt på steder som Edderkoppen, Dovrehallen, Søilen eller Chat Noir.
Det at det drives amatørvirksomhet innen teater er en indikator på at interessen for kunstformen fremdeles lever i beste velgående. Faktisk er den private teatervirksomheten i vekst den dag i dag, og vi ser teaterlag og grupper tilknyttet skoler rundt om. Norsk Revyfestival har pågått i Nord-Trøndelag siden 1987, og har siden den gang hjulpet med å holde interessen ved like. For oss teaterelskeres del skulle dette selvfølgelig bare mangle.
