Holberg blir beskrevet på nett på som en dansk-norsk forfatter, men det er vanlig å kalle ham enten dansk eller norsk, avhengig av hvem vi spør. Som nordmenn liker vi å si at han var norsk, siden han tross alt ble født i Norge. Han levde dog under dansketiden, og tilbragte mesteparten av sitt voksne liv i Danmark, hvor han gjerne blir kalt for «den danske litteraturs fader». Statuer av han finnes i både Bergen, Oslo og København.
Komediestykkene hans har dog høstet popularitet både i Norge og Danmark, så vel som utenfor Norden. «Jeppe på Bjerget», «Den politiske kandestøper» og «Erasmus Montanus» er kjente verker som har tålt tidens tann, og disse settes opp på teatre den dag i dag. Holberg regnes som en av de viktigste dramatikere både i Norge og Danmark. Da Nationaltheatret åpnet i 1899, var det et av hans stykker som ble fremført under åpningen.
Representant for opplysningstiden
Holbergs forfatterskap er ganske omfattende, og vi finner mange sjangrer blandet inn i verkene hans. Det er vanlig å dele forfatterskapets hans inn i tre faser, og den første kalles «den poetiske raptus». Her skrev han skjemtedikt og en rekke komedier, blant andre de ovennevnte «Erasmus Montanus» og «Jeppe på Bjerget». Komediene fra denne perioden handler ofte om mennesker som
ender opp i intriger og situasjoner som fremviser pinlige sider ved dem.
Den andre fasen kalles «den historiske fasen», og den største delen av Holbergs forfatterskap kommer fra denne fasen. Her får vi politisk satire fra verker som «Metamorphosis», «Danmarks historie» og «Beskrivelse af Danmark og Norge» og biografier om kjente mennesker. Tredje fase kalles for «den filosofiske raptus», og her finner vi essaysamlingene «Moralske tanker» og «Epistler» samt reiseromanen Niels Klim.
I Danmark og Norge har Ludvig Holberg betydd mye for teateret, men også for vitenskapen. Han levde tross alt under opplysningstiden, og han mente at vitenskapen måtte verdsette erfaring gjort av observasjoner. Således var en forkjemper for empirismen. Det er derfor vi i dag har Holbergprisen, som er en internasjonal forskningspris. Denne deles ut hvert år for å anerkjenne viktig forskning innen ulike felt, som jus, teologi og emner innen samfunnsvitenskapelige fag og humanoira.
Prisen ble opprettet av Stortinget i 2003, og deles ut av Holbergkomitéen ved Universitetet i Bergen.