Tradisjonelt har mange av verdens ledende kvinnelige operasangere hatt en nokså stor kropp og gjerne også opptrådt med dype utringninger for å demonstrere sin barmfagerhet. Er dette idealet fortsatt like viktig, eller har operaen som sjanger endret seg på dette området?
I dag, som til alle andre tider, er mennesker opptatt av kropp, skjønnhet og utseende. For den som ikke er helt fornøyd med egen byste, har det blitt vanlig å operere inn moderne brystimplantat for å få en kropp man trives enda bedre med. Alt tyder på at pandemiens periode med økende bruk av møter og tilstelninger på Zoom og Teams har forsterket denne trenden, og sosiale media trekker i samme retning. Å ha et robust brystparti er minst like ettertraktet som det noen gang har vært, men er det fortsatt like vanlig blant operasangerinnene?
Den barmfagre operasangerinnen i historisk lys
Det er ikke over før den tykke damen synger, er det noe som heter. Før i tiden var dette i samsvar med hvordan en operasangerinne skulle se ut, men nå er det endringer på gang. Av flere årsaker er lederne i operaen opptatt av å hente inn slankere og sprekere utgaver enn før. I dagens opera er det nemlig ikke nok bare å synge, man må også kunne danse og bevege seg gjennom store deler av oppføringen. Dette stiller nye fysiske krav, men noen har hevdet at dette har vært et skalkeskjul. Den egentlige grunnen sies å være at man ønsker å tiltrekke seg publikum gjennom å spille på den slanke kroppens sensualitet.
En ny tid?
Selv om dagens operasangerinner er noen vektklasser lettere enn det som var vanlig før, betyr det på ingen måte at de dype utringningene har forsvunnet. Tvert i mot vil man ofte se at lovende sangerinner får forstørret brystene for å øke sin appell ytterligere.
